Sykling

Min uunværelig komme-tilbake-til-dubai-full-av-aircondition-forkjølelse er nå vell overstått og da måtte jeg selvfølgelig rett ut for å prøve sykkelen! Talal og jeg putta syklene i og på bilen (sykkelammen min er for liten til å henge på sykkelstativet så vi må ta av fronthjulet og ha sykkelen i baksete) og kjørte av gårde til en sykkelbane som blir kalt camel track. Orginalt var dette faktisk en bane som ble brukt til kamel race!

Først brukte vi bare masse tid på å lære meg å klikke av og på pedalene, først mens jeg sto stille og så i fart. Det var skummelt! Men det gikk bra og vi sykla et par runder, tilsammen ble det ca 2,5 mil og det er jeg fornøyd med! Dagen etter dro vi tilbake dit, men denne gangen for å sykle i gruppe. Det gikk også bra, jeg klarte å holde meg til gruppa og alt i orden. Det var mye mer sosialt enn jeg hadde forestilt meg, jeg tror ikke jeg sykla en eneste kilometer uten å være i en samtale med noen! Vi tok 4 runder som er 32 km.

Jeg hadde som sagt ikke trodd at det skulle bli så sosialt å trene i gruppe, men det er altså veldig koselig og vi begynner å bli kjent med mange allerede. Etter en del av treningene drar også en del å drikker kaffe eller smoothie og da blir man ihvertfall kjent!

Endelig sykkel!!

Talal har altså begynt å sykkle, og jeg liker å sykkle, så vi planla før jeg kom på sommerferie til Norge at når jeg kom tilbake skulle vi prøve å finne en sykkel til meg. Alle butikker her i Dubai er generelt sett oppe hele tiden, det er til og med matbutikker her som er åpne 24/7, så at sykkelbutikken stenger kl 7 hver dag og bare har åpent en av to helgedager er veldig rart for oss. Men vi kom oss dit til slutt og de tok masse mål av meg med laser for å finne hvilken størrelse jeg trenger. Når vi var ferdig med det viste det seg at de bare hadde en sykkel i hele butikken med min størrelse, og den var suuuuper dyr. Så vi dro derfra tomhendt, men ikke lenge etterpå fant vi en sykkel i min størrelse brukt til salgs på nettet. Vi var å skikket på den og den var fin og i god stand og alt i orden, så nå har jeg sykkel!

I går var vi å kjøpte de siste tingene jeg trengte, som sko, hjelm og lys. Så nå er det bare å sette i gang å sykkle! Jeg gleder meg veldig, men jeg er litt redd også for hjula er veldig tynne også har jeg bukkehorn og det har jeg aldri brukt før. Så dette blir spennende! 

Besøk her og der

Plutselig har jeg vært tilbake i Dubai i to uker, på en måte kjennes det ut som lenger, men på en annen måte kjennes det ut som om jeg akkurat har kommet tilbake. Når jeg ser på hva jeg har fått gjort av studiene virker det ihvertfall som om jeg nesten ikke har vært her...

Talal har fått en del venner i triathlon gruppa som han er med i, og på fredag (dagen etter jeg kom hjem) var vi invitert med på en middagssamling med to av vennene hans som hadde tatt med ektefellen og kollegaer. Vi spiste på en syrisk restaurant og etterpå gikk vi ut på en bar og tok et glass vin, det var kjempekoselig! Alle ble bedre kjent og de er super koselig folk.

Jeg har også være en tur hos Malin, vi tok en dag med vår tradisjonslunsj som er fyllte pastating i saus og med cookies og kaffe etterpå, vi hadde selvfølgelig masse å prate om og det var godt å være der igjen. Jeg og Talal har også være på besøk hos og hatt besøk av familien til Talal. En kveld inviterte vi storesøstera, moren, lillebroren og barna til storesøstera på pizza og det ble en hel kveld av det!

I helgen tok vi med moren til Talal på kafè hvor vi spiste lunsj, det er den beste kafèen i Dubai! De har masse vegetarmat, alt er økologisk, alt kommer varmet opp og porsjonene er så store at de må deles. De har også veldig god kaffe der, som er noe jeg savner for kaffen man får kjøpt her (særlig presskannekaffe) er ikke god! Vi har prøvd å kjøpe bønner som vi maler opp selv, og masse forskjellige ferdig malt opp og pulverkaffe, men det blir ikke så godt som det man får kjøpt i Norge.

På søndagsmorgen var jeg med på en joggetur igjen, det var grusomt fuktig, men vi satt og tok en kaffe etterpå med flere av de andre så alt i alt ble det en god tur, skikkelig trening og skikkelig kos.

Tilbake i Dubai

Jeg kom til slutt fram til Dubai etter mye flygreier, heldigvis gikk de andre flyene som planlagt og uten problemer! Jeg ble straks i mye bedre humør når vi fikk servert en stor middag på det siste flyet i tillegg til at jeg fikk sove masse, det var så bra som det kan få blitt! Dessuten kom baggasjen uten problem og Talal sto å ventet på meg med blomster <3

Etter jeg fikk hilst på alle og pakket ut skulle hverdagen begynne igjen, men jeg er visst fortsatt i feriemodus for det eneste jeg får gjort er å gå rundt og suse! Jeg har lest litt og holder på med en innleveringsoppgave, men av en eller annen grunn er det mye annet som ordner og styrer oppe i hodet mitt. Det går seg vel til! 

Når jeg kom hjem, og fortsatt, ser jeg mange hyggelige overraskelser. For det første har Talal og moren hans vært og kjøpt planter så nå har vi mange fine planter ute på balkongen og inne i stua. Dessuten var alle skap på kjøkkenet ryddet i, og jeg så plutselig at vi ikke hadde så lite skapplass som jeg trodde! Det er bare en helt fantastisk luksus å slippe den kjedelige jobben med å rydde stappfulle skap! 

Talal trener som bare det for tiden og koser seg skikkelig med det, jeg har ikke sykkel enda, men ble med en gang for å jogge mens han og gruppa syklet. Seriøst det er slitsomt å trene i denne varmen, særlig når det er så fuktig som det er! Men treningen er i gang ihvertfall og man blir vant til været etterhvert. Etter trening dro jeg og Talal og spiste på et sted ikke langt unna og det var veldig koselig. 

Her sitter vi og drikker smoothie og venter på å få maten vår :) 

En lang hjemreise

I januar begynte jeg å studere og mitt siste innlegg på bloggen var i mars. Plutselig ute på vårparten forstod jeg at eksamen er en realitet som jeg sto overfor og dermed forsvant ting som "blogg" rett ut av hodet på meg. Jeg kunne kanskje egentlig tenkt meg at facebook også forsvant på samme måte, men men... Uansett kom jeg på etterhvert at det er noe som heter blogg og jeg har nok en gang lovet å skrive på den. Akkurat nå sitter jeg på flyplassen i Amsterdam på vei fra Norge tilbake til Dubai og fant ut, i min streben etter å drepe tid, at dette var en god tid og plass å ta opp igjen min hobby-blogger-aktivitet.

For det første må jeg si at den to måneders lange norgesferien min har vært helt perfekt! Jeg har gjort masse og sett mange og kunne selvfølgelig ønske at jeg fikk gjort enda mer av alt, men det har vært kjempekoselig og årets sommerminner får stor plass i hjernealbummet mitt!

Som sagt sitter jeg nå på Schiphol, og det har jeg gjort lenge. Egentlig skulle jeg vente her i 6 1/2 time, men flyet til Dubai ble kansellert så jeg skal ikke videre med fly herfra før kl 18.00 (isteden for 14.30) så det blir 10 timer venting på meg. Alt gikk bra på morgenen, alle hørte alarmene sine og jeg og pappa kom som planlagt på torp. Flyet gikk også som planlagt derfra kl 06.15 så det har blitt en tidlig start på dagen.

Goodbye stress, hello fun!

Idag er det torsdag og begynnelsen på en helg som fra hvor jeg sitter ser ut til å bli fantastisk! De siste par ukene og helgene har stort sett bestått i stress, frustrasjon og bestillingsmat, men nå begynner ting å ordne seg og for å gjøre opp for de to siste helgene har vi masse GØY på tapetet for denne!

Stresset, frustrasjonen og bestillingsmaten har oppstått på grunn av visumet mitt som må fornyes, for det trenger vi en leiekontrakt og det har ikke vært bare bare å få tak i. Uansett, jeg skal ikke kjede dere med alle detaljene og gi dere også vondt i hodet, poenget er nemlig uansett at vi har fått et brev av eiendomsmyndighetene (eller hva det nå heter...) så vi kan fornye visumet mitt og absolutt mest sannsynelig bo her et år til. Megleren for leiligheten vår liker oss ikke særlig godt for tida så vi regner med å måtte flytte til neste år, med den tid den sorg - eller gleden!

Altså ser helgen bra ut! Ikke noe stress med å lete etter leilighet, finne løsning for visumet mitt, og diskutere områder. Det har også vært vansklig for meg å studere i det siste, men jeg er back on track og holder nå på med min siste innsending i spesialpedagogikk.

Det er st. Patrick`s Day rundt en av disse dagene, og siden vi bor ved siden av en irsk bar så blir vi med på feiringen idag med live musikk! I morgen skal vi på middag til venner etter soling ved bassenget og en tur til Global Village som er et internasjonalt marked full av flotte ting som Talal kan prute på.

Jeg fikk igår også to herlige brev i posten! Så kanskje det blir brevskriving på meg ikveld? Mulig det er litt tid mellom take-out maten og feiring på irsk bar...

Bursdagsfeiring!

Jaja det blir visst lenge mellom hver post, men nå tar jeg meg litt tid til å skrive om bursdagsfeiringen min! Den var veldig koselig og fin, med et hint av overaskelse og sinne!

For det første må jeg si at det var veldig koselig! Vi hadde invitert tre vennepar, plus brorer og søstera til Talal og broren til ei som var invitert så tilsammen var vi 11 voksne og 3 barn. Det sier kanskje selv selv at vi ikke kunne ha bursdagen i leiligheten vår på 40 kvadrat meter? I første etasje, ikke langt unna bassenget, har vi et grillområde med stoler, bord og ovner som vi har tilgang på. Det er også veldig fint der med blomster og planet og lamper! Helgen før hadde vi noen venner over på grilling og siden to tredjedel av de inviterte var hos oss uka før ville vi servere noe annet enn grillmat, pluss at når vi griller så står bare Talal å griller hele kvelden... Været er deilig og jeg går rundt med sommer/vårfølelse (Jada jeg vet jeg er heldig, men ingen grunn til å bli sjalu, snart får dere kjempedeilig vår mens detbare blir varmere og varmere her) så jeg bestemte at vi skulle ha koldt bord.

Hele torsdag gikk med til å lage mat og kaker, handle inn og planlegge og jeg storkoste meg! Jeg lagde eggerøre, spinatpai, sjokoladekake, eplekake og pavlova. Pavlovaen ble en katastrofe! Bunnen gikk veldig fint å lage, bortsett fra at sukkeret smeltet og rant utover inni ovnen så jeg måtte vaske den etterpå, også fortsatte sukkeret å renne utover benken og gulvet. Jeg fikk kaka over på det største fatet vi har, men når jeg la over vaniljesaus, bær og krem så begynte selvfølgelig det å renne. Dessuten sto kaka for lenge med krem og vanilje så bunnen (som er lagd av pisket eggehvitter og sukker) ble myk og jeg endte opp med å servere pavlova-suppe, måtte vaske bordet, gulvet og kjøleskapet. Jaja... De andre kakene ble ihvertfall en suksess. Maten ble også bra, vi hadde også salat, oliven, brød, laks, roastbeef, druer, masse forskjellig ost og kjeks og cherry tomater. Alt sto fremme på bordet ute, men vi hadde dekt til det vi kunne med plasttallerknen, men vi hadde ikke nok til å dekke alt, men gjestene skulle komme om ikke lenge uansett. De siste som kom kom en og en halv time for sent og rett før de kom ble vi alle sammen plutselig våte. Det var nemlig noen som bor i blokka som hadde tømt ut vaskebøtte ut av balkongen! Alle ble våte og all mat som ikke var dekt til måtte kastes for den ble også full av mest-sannsynlig-møkkete såpevann. Så oliven, roastbeef, kjeks, druer og tomater var bare å hive i søppla! Jeg var så lei meg og sinna for vi hadde brukt tid og penger også før vi fikk satt oss så var halvparten av maten uspiselig!!! Hvem gjør sånnt?!?!?! Heldigvis hadde vi fortsatt nok mat og alt som jeg hadde lagd kunne fortsatt spises og kakene var fortsatt i leiligheten. Det ble en veldig koselig bursdag, selvom begynnelsen ikke var fullt så bra. Dessuten hjalp det ikke på humøret mitt at alle bortsett fra Harri, Malin og søstera til Talal kom for sent, og ikke bare litt for sent heller også sa de ikke en gang noe om det når de kom. Arabere er ikke flinke med tidspunkter og avtaler!

Men vi spiste mat og kaker og røyka vannpipe og kosa oss allikevel. Jeg hadde en veldig fin bursdag og var glad for at alle inviterte kom og jeg fikk øredopper, kjede, sminke og kjole og det er selvfølgelig også veeeldig koselig!

Første studieinnsending

For å få med prikken over Ien så ble både jeg og Talal syke etter Fujairah-eventyret vårt så hele forrige uke ble en slapp en.

Men vi har fått tilbake bilen igjen som er fiksa og registrert på nytt. Vi har også forbedret bilforsikringa til å dekke road-side-assistance, som betyr at bilen aldri kommer til å stoppe ved veien igjen selvfølgelig!

Jeg har allikevel fått lest og gjort oppgaver og levert min første innsending! Jeg var kjemperedd for å ikke gjøre en god nok jobb, ikke få med meg alt det viktige og ikke skrive fint så jeg brukte ganske lang tid på den. Til slutt, selvom jeg ikke var fornøyd, var jeg så lei av hele oppgaven at jeg bare sendte den inn. Jeg fikk kommentarer fra veilederen min som også er forfatteren av boken som var pensum for første studieenhet. Han syns jeg skrev kjempebra! Hadde fått med meg alle viktige poenger med en fin sammenheng og var generelt sett veldig fornøyd! Jeg var i ekstase hele den dagen selvfølgelig! Siden jeg besto første innsending legger jeg ut oppgaven min her på bloggen, så kan de som vil (og orker) lese den.

1.      1. Gjør rede for sentrale trekk i opplæringsloven i forbindelse med spesialundervisning.

I opplæringsloven står det at alle som ikke får eller kan få et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring skal få spesialundervisning (§ 5-1). Spesialundervisningstilbudet gjelder for elever, barn og voksne i grunnskoleopplæring (dette inkluderer også barn som er under opplæringspliktig alder) og elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. Alle elever, også de med spesialundervisning, skal ha samme antall opplæringstimer etter § 2-2 i opplæringsloven.

Altså gjelder spesialundervisningstilbudet også for voksne i grunnskoleopplæring, voksne med særlig behov for utvikling eller for å holde ved like ferdigheter har også rett på slik opplæring etter § 4A-2.

Det skal utarbeides lærebøker og materialet til spesialundervisning, dette er det departementet som skal sørge for. Departementet kan gi forskrifter om å gi nødvendig helsetilsyn og medisinsk hjelp til elever med rett til spesialundervisning. De elevene som trenger skyss til skolen av særlige grunner for å ta imot spesialundervisning, har også rett på det i forhold til kapittel 5 og 7 i opplæringsloven.

Regelen for spesialundervisning gjelder i flere ulike situasjoner. Det kan være elever som trenger opplæring norsk, i og på tegnspråk, opplæring i punktskrift og bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler, elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale og trenger opplæring i alternative og supplerende kommunikasjonsmidler (sistnevnte kan også bruke egne og nødvendige kommunikasjonsformer og midler i opplæringen). Opplæringen for svaksynte eller blinde elever inkluderer også å ta seg til og fra skolen og rundt på skole- og i hjemmeområdet. Men spesialundervisning er også et tilbud til elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen uten at det er tilknyttet spesifikke lære dysfunksjoner.

De som trenger opplæring i norsk er for det meste elever med et annet morsmål og derfor ikke klarer å følge ordinær undervisning. Disse elevene skal få norskopplæring til de har et godt nok nivå til å fortsette/begynne med vanlig undervisning. Språkutviklingen og nivået deres skal kontrolleres gjennom tester og kartlegging under i undervisningen. 

Felles for alle som ønsker og trenger spesialundervisning er at det må utføres en sakkyndig vurdering, som beskrevet i kapittel 5 i opplæringsloven, som skal sendes inn til fylkeskommunen/kommunen. Det er de som skal, basert på den sakkyndige vurderingen, fatte et enkeltvedtak om spesialundervisning. Hvis de avgjør at det ikke er behov for spesialundervisning må det begrunnes blant annet hvorfor de mener eleven allikevel får et forsvarlig opplæringstilbud innenfor den ordinære undervisningen.

Den sakkyndige vurderingen skal inneholde hva eleven får ut av det ordinære opplæringstilbudet, elevens lærevansker og andre faktorer som har innvirkning på opplæringen, realistiske opplæringsmål, om lærevanskene kan minskes innenfor ordinærundervisningen og hvilken opplæring som kan gi et forsvarlig opplæringstilbud. Før det blir fattet vedtak om spesialundervisning eller satt i gang en sakkyndig vurdering skal foreldrene til eleven (og/eller elever over 15 år) samtykke både til spesialundervisning og utførelsen av en sakkyndig vurdering, de har også rett til se den sakkyndige vurderingen og uttale seg om den før den blir sendt til kommunen/fylkeskommunen. Foreldrene eller eleven kan kreve at det blir satt i gang en redegjørelse om behov for spesialundervisning. Da er det undervisningspersonalet som skal vurdere og om behovet er tilstede, melde fra til rektor. Spesialundervisning skal formes i samarbeid med foreldrene og/eller eleven og det skal legges stor vekt på foreldrenes syn.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT/PP-tjenesten) er de som utfører den sakkyndige vurderingen og skal også hjelpe skolen med å tilrettelegge opplæringen for elever med spesielle behov, både med organisasjons- og kompetanseutvikling. Det skal være en PP-tjeneste i hver kommune/fylkeskommune. PP-tjenesten kan også gi spesialundervisning til barn under opplæringspliktig alder, denne hjelpen inkluderer også foreldrerådgivning. Hvis ikke PP-tjenesten utfører spesialundervisningen i dette tilfelle skal det utføres av og knyttes til barnehager, sosiale og medisinske institusjoner, andre sakkyndige instanser eller organiseres som egne tiltak.

Det er kun elever som får spesialundervisning som har lov til å avvike fra målene i læreplanen. Alle elever med spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP) hvor det skal stå beskrevet innholdet i opplæringen, hvordan den skal utføres og målene. For lærlinger med spesialundervisning skal også kontraktavvik være med. En IOP skal inneholde det totale opplæringstilbudet til elev, også eventuell ordinær undervisning. I tillegg til en IOP skal det utføres en halvårsrapport, som er en oversikt og em vurdering, for hver enkelte elev som mottar spesialundervisning. Denne rapporten, som skal skrives to ganger i året, skal beskrive elevens utvikling, opplæringstilbudet og om målene er nådd. Den skal også vise om elevens opplæringstilbud er likeverdig i forhold til ordinær undervisning. Om målene ikke er nådd skal det få konsekvenser opplæringen eleven mottar. Skolen sender halvårsrapporten til eleven eller foreldrene og til kommunen eller fylkeskommunen.

Elever som har fullført grunnskolen har, i forhold til kapittel 3 i opplæringsloven, rett på en treårig videregående opplæring. På grunn av reglene for spesialundervisning i videregående skole har de elevene som, etter en sakkyndig vurdering og kapittel 5 i opplæringsloven, rett på opplæring i 2 år ekstra på videregående skole når det er nødvendig i forhold til den enkeltes opplæringsmål. Om noen med rett på spesialundervisning og med sakkyndig vurdering har særlig behov for å komme inn på et bestemt utdanningsprogram på videregående trinn 1, har eleven rett til å komme inn på den.

Retten til spesialundervisning gjelder også for pasienter i helseinstitusjoner eid av, eller har avtale med, regionale helseforetak. Det er kommunen/fylkeskommunen som skal oppfylle retten til spesialundervisning, men ansvaret gjelder bare for pasienter med institusjonsplasser finansiert av regionale helseforetak. Utover helseforetak har også kommunen/fylkeskommunen ansvaret for spesialundervisning for barn og unge i institusjoner som den statlige regionale barnevernmyndighetene har ansvaret for etter barnevernloven.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om spesialundervisning for de under opplæringspliktig alder, i grunnskolen og i videregående skole.

2.

Skolen står ovenfor mange utfordringer rundt og med spesialundervisning. Behovet skal vurderes, økonomi og personell skal disponeres og uansett hva, skal skolen sørge for en likeverdig opplæring i forhold til elevens egne utviklingsmuligheter og det tilbudet de andre elevene får.

Det er skolens ansvar å følge med på om elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen og undersøke hvis det er tvil. Når et behov for spesialundervisning skal vurderes må undervisningspersonalet ha god nok kunnskap om kartlegging og testing til å velge riktige testinstrumenter og kartleggingsmateriale, kunne utføre og administrere tester og tolke resultatene. Læreren som tester og kartlegger har også et etisk ansvar ovenfor eleven i forhold til taushetsplikt, bruk av testinformasjonen, forsvarlig oppbevaring av testresultater og overveining av spørsmål om rettferdighet i testing. Det skal utarbeides en pedagogisk rapport, det er skolens ansvar å utarbeide og sende rapporten til PP-tjenesten. Grunnlaget i rapporten er test- og kartleggingsresultatene som forteller om elevens sosialkompetanse og elevens språk-, lese- og mattekunnskaps-, mestrings- og ferdighetsnivå. Deretter skal det beskrives hva slags utbytte eleven har av det ordinære opplæringstilbudet, om og hvordan eleven har utviklet seg, eventuelle undersøkelser som er gjort og hvilke tiltak som er utprøvd. Det er viktig at lærerne har gode kunnskaper i utarbeidelse av en pedagogisk rapport og derfor også kunnskaper om testing og kartlegging så PP-tjenesten får den nødvendige informasjonen de trenger for å utarbeide en sakkyndig vurdering.

For at et godt spesialpedagogisk grunnlag skal opprettes må flere perspektiver tas i betraktning.  Systemtenkning er en prosess hvor utrederen tar hensyn til mange faktorer hele tiden som stadig forandres. Det må fokuseres på elevens opplevelse av opplæringssituasjonen, elevens individuelle problem, strukturelle forhold og relasjonelle forhold eleven har til jevngamle og voksne. Generelt pedagogisk utviklingsarbeid. En lærer må også ha en så god pedagogisk forståelse at han/hun kan analyse egen pedagogisk strategi og endre den om han/hun ser behov for det i forhold til elevens utvikling. I tillegg til kunnskap om generell pedagogisk utviklingsarbeid da både strukturelle og relasjonelle problemer kan løses slik. Det er viktig at læreren ikke holder ved en pedagogisk strategi som ikke gir positive resultater.

Mange skoler ansetter assistenter i spesialpedagogiske situasjoner, det kan være bra med assistenter hvis de har en assisterende rolle, men ikke når de får et større spesialpedagogisk ansvar. Mange skoler bruker også sine spesiallærere som vikarer i andre fag. Dette er et underlig fenomen og sier mye om lærerne og rektors holdning til spesialundervisning og elever med særskilte behov.

Holdninger knyttet til elever med behov for spesialundervisning er mange. I historisk sammenheng ble disse menneskene sett på som dumme, vi har dessverre ikke helt fridd oss fra negative holdninger rundt elever med særlige behov. Dagens samfunnsholdninger er ofte knyttet mot effektivitet og de som ikke er like effektive blir fort vekk sett på som en «byrde» for samfunnet. Slike holdninger resulterer ikke bare i en dårlig ressursdisponering i forhold til spesialundervisning, men også at disse elevene kan utvikle et sosialt problem i tillegg til lærevanskene sine. Elever som trenger spesialundervisning er ofte elever med eneforsørgende foreldre, av utenlandsk bakgrunn, med foreldre i arbeiderklassen eller med foreldre uten eller med lav utdannelse. Disse elevene står kanskje i fare for å få sosiale problemer allerede uten egenskaper og posisjoner i samfunnet de blir tillagt og holdninger rundt seg. Derfor er det kanskje også spesielt viktig å prioritere både økonomiske og personelle resurser for denne gruppen. Spesiallæreren og skolens utfordring er å være klar over holdningene og konsekvensene av de og forsøke å sikre likeverdighet og minske sosiale forskjeller.

En måte å håndtere elever som er bråkete, driver med irrelevante aktiviteter og lignende på i ungdomsskolen er å sette dem i spesialundervisning. Mange ungdomskoler har et opplegg med aktivitetsgrupper hvor elevene med behov for spesialundervisning blir plassert og hvor de hogger ved, snekrer, går tur, baker, holder på med håndarbeid eller andre lignende aktiviteter. Denne type spesialundervisning heter ADL – Activities of Daily Living, men er ment for elever som ikke klarer hverdagslige, nødvendige ting blant annet som personlig stell og hygiene, handling og matlaging. Å plassere vanskelige elever i slike elevgrupper er en enkel løsning for klasseromlæreren, men ikke nødvendigvis hva elevene selv får det beste læringsutbytte av.

Når en elev har fått innvilget spesialundervisning skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Læreren må skrive tydelige mål for opplæringen så det lett kan vurderes om de er nådd eller ikke, hvordan opplæringen skal gjennomføres og innholdet i opplæringen, både for spesialundervisningen og eventuelt ordinære fag. Kontaktlæreren skal være med på å skrive IOP-en siden de spesialpedagogiske arbeidsoppgavene er kontaktlærerens ansvar i tillegg til de praktiske og administrative arbeidsoppgavene. Elevens mulighet for utvikling må være avgjørende for målene som skrives i IOP-en, det er viktig at de er realistiske, også med tanke på elevens mestrings- og kunnskapsnivå. Læreren må klare å bruke funnene fra kartleggingen om hva eleven mestrer nå og hva han/hun kan strekke seg etter. Målene i læreplanen for faget og samfunnet skal tas hensyn til i IOP-en så langt det er hensiktsmessig, men det må sees på hva som gir mening for eleven å lære og ikke lære. Hvert halvår skal det skrives en halvårsrapport for elever med spesialundervisningen og læreren må ha kunnskaper til å skrive den beskrivende, utfyllende og informerende. Den skal danne grunnlaget for elevens videre spesialundervisning for å få et best mulig læringsutbytte og vurdere elevens opplæring i sin helhet.

«Det er et paradoks at spesialundervisning iverksettes for å få mer tilpasset opplæring med sikte på likeverdig og tilfredsstillende læringsutbytte, mens resultatet er redusert læringsutbytte og dårligere trivsel» (Hausstätter 2010, s. 42)

Litteraturliste:

Opplæringsloven av 1998

Wilson, D., Hausstätter, R., Lie, B. (2010). Spesialundervisning i grunnskolen. Vigmostad & Bjørke AS 

Fujairah tur!

Jeg og Talal har lyst til å reise, alltid. Det er mange steder vi har lyst til å se og ting vi vil gjøre, men det er ikke alltid like lett. Det er dyrt og Talal må få ferie fra jobben og turistvisum. Men så tenkte vi plutselig at kanskje vi må benytte oss av det at vi bor i Dubai og reise innad i emiratene før vi styrer med å reise utenlands. Derfor bestemte vi oss for å bruke fredag 25. januar til å dra til en emirat som heter Fujairah også skulle vi til et sted som heter Al Ain dagen etter. Torsdagen før var profetens bursdag og helligdag, altså fri! Så vi brukte den dagen på å forberede, planlegge og pakke.

Det var jo en dagstur vi skulle på så det var jo ikke å veldig mye vi måtte ha med, med det ble da nok allikevel. Etter en tre-timers kjøretur var vi framme på strandhotellet vi skulle på. Der kan betale litt for å komme inn også kan man bruke solstoler og parasoller, de har også dusj, do og både restaurant og bar på stranden. Fujairah ligger på andre siden av landet så de har strandlinje ut mot havet og ikke inn mot gulfen som her i Dubai og når Talal var der med venner en gang så de både hai og havskildpadde! Heldigvis så vi ingen av delene denne gangen. Men det er masse fin fisk med masse fine farger, og man trenger ikke å svømme på dypt vann en gang. Jeg var redd for hai så jeg nektet å svømme så langt at jeg ikke kunne stå, men det var masse fisk å se på allikevel. Det er også en liten øy (eller mer som en kjempestor stein) rett utenfor stranden og vi leide kajakker og padlet rundt den. Det satt masse store krabber og koset seg i sola på den. Det var ikke så klart i vannet på grunn av alger, også var det noen små, gjennomsiktige brannmaneter som vi brant oss på begge to så det var jo litt kjedelig, men vi bestemte oss for å komme tilbake en annen gang også så det gjorde ingenting.

Etter vi hadde snorkla, badet, sola oss og padlet med kajakk begynte det å bli litt kjølig og sola nærmet seg fjellende bak oss. Vi gikk og tok en dusj og tok på oss de vanlige klærna våre, jeg er så glad jeg hadde med bukse og deilig og varm hettegenser for det begynte faktisk å bli kjølig. Også satte vi oss på baren og bestilte middag og et glass hvitvin (til de som er så heldige og ikke kjører som var meg :D). Etter maten og solen var borte gikk vi rundt på området og tok bilder, det var nemlig mange små stier der og grass, blomster og masse forskjellige trær. Når vi tok bildene hørte vi på fuglene som tydligvis hadde et viktig møte sånn i skumringen, de skravla så høyt at det var helt utrolig!

Dagen hadde vært en suksess og vi satte oss i bilen glade og fornøyde og hørte på CDen vi spesielt hadde lagd for den turen. På en måte kan man si at eventyret begynner her. Når vi hadde kjørt en stund begynte nemlig en rød lampe å lyse. Det var batteri-lampen så vi slo opp i håndboken som sa "dra til nærmeste sted for å få det skjekka ut". Vi kjørte forbi mange steder, men alle var stengt fordi det var fredag så vi tenkte at vi bare får prøve å komme oss hjem. I etterkant så vi selvfølgelig at det hadde vært mye bedre å bruke penger på å sove over på et hotell og heller få fiksa bilen der, men vi viste ikke hvor seriøs situasjonen var. Vi tenkte at hvis det er batteriet som er tomt (som vi har opplevd før) så går det bra så lenge vi ikke skrur av motoret, men det var ikke der problemet var desverre.

Bilen tok oss med et godt stykke på vei, men det tok ikke lang tid før radioen døde, deretter døde alle lysene og måleinstrumentene. Vi kjørte altså uten å vite hvor fort og uten lys. Det er skummelt å kjøre uten lys for mange kjører så veldig fort og det var mørkt, noen steder var det heller ikke gatelys. Heldigvis hadde vi en lommelykt i bilen vi brukte til å lyse bakover og fremover med når det kom biler. Vi tok også en feil avkjøring og visste plutselig ikke hvor vi var, det var ingenting der bortsett fra ørken og vei og store delen av veien var mørkelagt. Bilen døde til slutt helt, heldigvis at vi stoppet et sted hvor gatelysene var på, hvis ikke hadde ingen kunnet se oss.

Vi visste altså ikke hvor vi var, hva som var galt med bilen eller hva vi skulle gjøre. Men situasjonen var allikevel ikke så håpløs den høres ut som, vi hadde vann og mat, varme klær, mobiler (og dekning), lommelykt, reflekstrekant og en kartbok (som pappa kjøpte når han var på ferie her, takk pappa! Den redda oss!!), vi hadde til og med ekstra batterier så vi trengte ikke være redd for at lommelykten skulle dø. Vi begynte å forsøke å stoppe de få bilene som kjørte forbi. Mange satte opp farten når de så noen trengte hjelp, men det var noen som stoppet, men de kunne ikke hjelpe oss stort. De kunne fortelle hvor vi var, vi fant fram i kartboka og fant veinavnet, men de fortalte også at vi ikke kom til å finne eller tinge etter noen taxi der. Noen som stoppet hadde med en startkabel (som vi har kjøpt nå), men bilen funka bare i 10 sekunder etterpå så det hjalp ikke stort. Det er heller ikke lett å taue en bil med automatgir selvom vi hadde slepetau. Talal ringte flere tauefirmaer, men ingen som operer utenfor Dubai og vi var mellom Dubai, Fujairah og Sharja. Men i kartboka sto det et nummer til et tauefirma og de kom med en sånn lastebil, også ringte vi en venn som kom og hentet oss og kjørte oss hjem! Vi var så sinnsykt glade når vi fikk begge disse tingene på plass! Det er kjempe kjedelig når sånne ting skjer, men det blir morsomme historier av det, men det morsomter må vel være at jeg måtte tisse mens vi var der midt i ørkenen. Det er ingen trær eller busker å gjemme seg bak i ørkenen. Jeg måtte sitte bak den høyeste sanddyne jeg kunne finne som var kanskje 30 cm høy og forte meg alt jeg kunne før det kom biler for hadde det gjort det hadde de lyst opp både sanddynen og meg!

Alt ordnet seg til slutt, men bilen måtte på verksted å fikses (to ganger for den ble ikke godkjent for ny registrering...), med alt i alt ble det en ganske morsom dag!

Studier og andre må-ting

Da har jeg begynt å studere! Det er gøy og spennende (og litt vanskelig). Talal har lenge hørt lojalt på meg når jeg har lagt ut om hvem som har rett på spesialundervisning, hvordan den var tenkt og blir utført i praksis og opplæringsloven sier sånn og sånn. Han er koselig og lar meg holde på og spør spørsmål tilbake, det er ekstra gøy når jeg får sagt det høyt i en samtale (eller monolog mens noen hører på ^^). Inne på studieportalen står det hvor man skal begynne, oppgaver som skal gjøres og hvilke kapittler som må leses for å svare på spørsmålene. Forresten kommer det helt sikkert noe skolestoff inn her også!

Søstera til Talal har flyttet inn i leiligheten sin nå, alt er ikke plass enda, men det pleier jo ikke å være det når man flytter. Sovesofaen ble ferdig først, etter leiligheten var vasket 3 ganger, også hadde hun noen ting med seg fra Syria som sto hos oss og noen hos Nada. Hun hadde også kjøpt småting som kleshengere, og noen store ting som klesstativ og servise. Ragad fikk også det gamle spisebordet til Nada og 4 stoler som Talal satte sammen for henne i går kveld så nå begynner det virkelig å hjelpe.

For første gang på lenge føler jeg at dagene er stappfulle med viktige må-ting og at dagene forsvinner på et blunk. Det er gøy og kjennes godt! I går kveld begynte jeg på oppvasken, jeg var slapp og trengte å bevege meg litt og det gjorde Talal også tydligvis for vi endte med å vaske inne i skap og om organisere de. Jaja det er jo ikke verst! Forresten fikk jeg også en melding av ei jeg har møtt på sjømannskirken som lurte på om jeg ville ta en kaffe og det ville jeg. Helgen gikk også med til må-ting denne uka, men vi fikk sneket inn en soling og litt shopping!

Det er kor igjen i kveld og det gleder jeg meg veldig til. Det er spennende med nytt kor og ny musikk også får jeg endelig snakket med Malin igjen som er opptatt med familiebesøk. Resten av uka har vi vel ingen spesefikke kveldsplaner bortsett fra at vi skulle prøve å få til et besøk hos noen venner. Men jeg regner med uka blir full uansett. Rart med det, selvom vi gjør masse, står opp tidlig og trener så får vi ikke sove før sent...

2 meter høye bølger og shoppingfestival

Med Katzenjammer på spotify og kaffe i koppen setter jeg meg igjen til å skrive et lite innlegg. Både jeg og Talal våknet klokken 7 idag og var kjempe opplagte, men gikk og la oss igjen så nå klarer jeg ikke å våkne ordentlig. Skriver litt i håp om å våkne også skal jeg begynne å lese.

Malin og Harri har besøk av familie så de har fullt opp, men på torsdag ringte Malin og sa at besøket skulle være borte hele dagen og inviterte meg på lunsj. Det var veldig koselig å være der igjen og vi hadde masse å prate om! Vi pratet masse om trening og vekt og sånne ting og plutselig ble jeg veldig motivert for å trene igjen så så fort jeg kom hjem heiv jeg på meg treningsklær og gikk ned til trimrommet. Samme kveld så jeg og Talal på Kon Tiki filmen og det var jo ganske gøy.

Dagen etter ble døgnet mitt snudd, og det var ikke min fortjeneste, Talal var kjempe ivrig for det var store bølger og han har ikke prøvd å surfe på lenge. Vi spiste ikke frokost eller noen ting, bare pakka sakene og dro. Det var 2 meter høye bølger, men man kunne nesten bare se hvitt skum. Det kom så høye bølger at alle søpplekassene på stranda hadde velta, det lå hvitt skum helt øverst på stranda og en gang kom vannet faktisk opp på veien. Det blåste noe helt forferdelig, det var overskyet og kaldt og absolutt ikke noe strandvær så jeg satt i bilen og prøvde å lese i skoleboka mi. Det tok ikke så veldig lang tid før Talal kom tilbake igjen, det var umulig å komme bak bølgene med surfebrettet og bølgene kom fra alle kanter på en gang.

Vi dro hjem igjen, spiste også dro vi til Mall of the Emirates fordi nå er det Dubai Shopping Festival så alle butikker har skikkelig salg! Talal kjøpte en skjorte og jeg kjøpte en skjorte, genser og singlett. På kvelden dro vi og så The Hobbit på kino så det var en fin dag med masse på programmet.

Lørdagen ble begynt med en joggetur og frokost på balkongen. Vi prøvde å ligge ved bassenget også, men det var kaldt og overskyet så vi gikk opp igjen. Talal hjalp storesøstera si med leiligheten hennes (som ho ikke kan flytte inn i enda fordi den er så møkkete) og jeg rydda og vaska hjemme. Etterpå dro vi til et kjøpesenter for å kjøpe en almanakk til meg, jeg fikk ikke gjort det i Norge og jeg er helt hjelpeløs uten. Fra kjøpesenteret og rett i en matbutikk for å handle inn til middag også la vi oss tildig. Skikkelig gode og trøtte.

Studering og nytt kor

Jeg sitter her og drikker te (av den nye tekoppen  og kanna jeg fikk til jul av mamma) forran dataen. Jeg har akkurat lest et nytt kapitell i skoleboka mi, men trengte en liten pause før jeg gir meg i kast med det neste.

Jeg har fortsatt litt problemer med å få snudd døgnet, det er jo litt teit, men jeg sovner sent og da er det så veldig mange gode grunner til å ikke stå opp tidlig neste morgen! Men selvom jeg står opp sent så har jeg allerede lest flere kapittler og gjort oppgaver. Jeg valgte å begynne med den tynneste boka om spesialpedagogikk, jeg vet at jeg må ta den eksamen før sosialpedagikk så jeg tenkte det var et fint sted å begynne. Det er ikke så lett verken å konsentrere seg eller forstå hva de mener bestandig da jeg klarte å velge den boka som begynner med den juridiske delen av spesialpedagogikk. Oppgavene bak i hvert kapittel blir også vanskeligere og vanskeligere, men det er gøy og interessant! Gleder meg til å få tilgang på alt på studieportalen min.

Det ble ikke noe tur til Malin her om dagen, men hun ringte meg i går og sa hun skulle på korøvelse i et nytt kor og lurte på om jeg ville bli med. Det ville jeg. Koret øver mye nærmere oss, de har konserter oftere og synger bare klassisk og det var midt i blinken for oss. Kirkekoret er koselig og det er et fint sted å bli kjent med andre skandinavere på, men vi kommer liksom aldri noe vei. Vi kommer nok begge til fortsatt å dra innimellom på kirkekoret, men jeg tror i hvertfall for min del at dette andre koret kommer til å bli første prioritet. Koret er internajonalt og det var mange britter der, men også fra Tyskland, Frankriket og andre europeiske land. Det vi skulle synge måtte vi kjøpe notene på og det vi skulle begynne med var "Mozart Mass in C". Så alle fikk kjøpt notene og satt seg ned også begynte vi å synge, rett på, ikke noe oppvarming eller gjennomgåing av stemmene eller noen ting! Malin og jeg ble sittende litt småforskrekket å kikke rundt oss, men hoppet i det vi også. Det var gøy og spennende og jeg gleder meg til neste gang!

Fra i går har jeg ikke vært helt i form, vondt i magen, sliten og det kjennes ut som om hodet mitt er en bobble. Men det er tross alt mye bedre å bli dårlig når jeg kommer tilbake til Dubai enn når jeg er på ferie i Norge. Dessuten kan jeg fortsatt lese skolebøker så det er ikke så ille.

Nå får jeg vel hive meg over oppgavene også skal jeg lese neste kapittel på balkongen!

Første blogginnlegg i 2013

Nå er det kjempelenge siden jeg har skrevet noe på bloggen min. Det er mye som har foregått hele tiden i grunn, mamma og Bjørn har vært på besøk hos oss her i Dubai også har jeg vært en måned i Norge, men nå begynner hverdagen og bloggskrivingen igjen!

Jeg hadde en kjempefin jule- og nyttårsfeiring i Norge og 2. januar gikk flyet mitt tilbake til Dubai. Mamma og Bjørn hentet meg på morgenen også kjørte vi innover til Gardemoen. Det var veldig koselig å bli kjørt bort dit, særlig siden jeg hadde med meg 40 kilo med baggasje! Grunnen til at baggasjen min var så tung var selvfølgelig at jeg hadde med meg 17 skolebøker og mange fine julegaver! (og ikke minst veier toalettmappa mi sikkert 10 kilo...) Men det var trist å reise fra Norge som det pleier å være, men jeg gledet meg til å se Talal igjen og begynne å studere (dessuten kan jeg vel ikke klage på sol, fint vær og 20 - 25 grader) Alt kom trygt og helt fram og når jeg kom til baggasjebåndet i Dubai var kofferetene allerede tatt av båndet, det er luksus det! Jeg brukte tiden på flyet på å sove og prate med ho som satt ved siden av meg så tiden gikk relativt fort. Talal og storesøsteren hans møtte meg på flyplassen med nyvasket bil. Flyet mitt landet 12 på natta, vi var ikke hjemme før rundt 2 og jeg fikk selvfølgelig ikke sove før nærmere 5 og det gjorde ingen andre heller for jeg klarte ikke å slutte å prate!

Talal måtte på jobb dagen etter og jeg brukter dagen på å pakke ut, vaske og finne plass til de nye tingene jeg fikk i julegave. Ragad (storesøstera til Talal) kom etter ho var ferdig med å gi privatundervisning og når Talal kom hjem bestillte vi indisk mat og så på TV.

I helga hadde jeg store planer om å trene og dra på stranda, men det er ikke så lett å få gjort alt man har planlagt når man ikke våkner før 12 på dagen. Døgnet mitt er litt snudd selvom det bare er 3 timer forskjell. Det er greit når jeg kommer til Norge og jeg våkner i 8 - 9 tida og er helt utvilt, men når jeg våkner 12 her så er klokka 9 i Norge og det er verre å snu døgnet ved å måtte stå opp tidlig enn å sove lengre. Uansett hadde vi en fin helg med lange frokoster, ikea og seine kvelder med film og god mat.

Idag er min første ordentlige hverdag siden jeg kom, jeg og Talal skulle stå opp tidlig og trene og jeg skulle begynne å studere og ordne en del praktiske ting, men vi sovna så sinnsykt sent så det ble ikke noe trening på oss, jeg våknet kjempesent, men kosa meg veldig med frokost på balkongen. Dessuten har ikke jeg tilgang på studiematrialene mine før 15. januar. Altså jeg har jo bøkene, men jeg kommer ikke inn på noe på nettportalen hvor det står om hvordan man skal begynne som nettstudent og innleveringer og grupper og alt det der, så jeg tenkte jeg skal begynne å lese i bøkene, men jeg får ikke begynt ordentlig før 15. Bortsett fra det der har jeg jo fått litt ting på plass da. Jeg skal ogsså ringe sjømannskirken sånn at jeg får begynt med pianoundervisning igjen også tenkte jeg meg en liten tur innom Malin for å si hei.