Jeg og Talal har lyst til å reise, alltid. Det er mange steder vi har lyst til å se og ting vi vil gjøre, men det er ikke alltid like lett. Det er dyrt og Talal må få ferie fra jobben og turistvisum. Men så tenkte vi plutselig at kanskje vi må benytte oss av det at vi bor i Dubai og reise innad i emiratene før vi styrer med å reise utenlands. Derfor bestemte vi oss for å bruke fredag 25. januar til å dra til en emirat som heter Fujairah også skulle vi til et sted som heter Al Ain dagen etter. Torsdagen før var profetens bursdag og helligdag, altså fri! Så vi brukte den dagen på å forberede, planlegge og pakke.
Det var jo en dagstur vi skulle på så det var jo ikke å veldig mye vi måtte ha med, med det ble da nok allikevel. Etter en tre-timers kjøretur var vi framme på strandhotellet vi skulle på. Der kan betale litt for å komme inn også kan man bruke solstoler og parasoller, de har også dusj, do og både restaurant og bar på stranden. Fujairah ligger på andre siden av landet så de har strandlinje ut mot havet og ikke inn mot gulfen som her i Dubai og når Talal var der med venner en gang så de både hai og havskildpadde! Heldigvis så vi ingen av delene denne gangen. Men det er masse fin fisk med masse fine farger, og man trenger ikke å svømme på dypt vann en gang. Jeg var redd for hai så jeg nektet å svømme så langt at jeg ikke kunne stå, men det var masse fisk å se på allikevel. Det er også en liten øy (eller mer som en kjempestor stein) rett utenfor stranden og vi leide kajakker og padlet rundt den. Det satt masse store krabber og koset seg i sola på den. Det var ikke så klart i vannet på grunn av alger, også var det noen små, gjennomsiktige brannmaneter som vi brant oss på begge to så det var jo litt kjedelig, men vi bestemte oss for å komme tilbake en annen gang også så det gjorde ingenting.
Etter vi hadde snorkla, badet, sola oss og padlet med kajakk begynte det å bli litt kjølig og sola nærmet seg fjellende bak oss. Vi gikk og tok en dusj og tok på oss de vanlige klærna våre, jeg er så glad jeg hadde med bukse og deilig og varm hettegenser for det begynte faktisk å bli kjølig. Også satte vi oss på baren og bestilte middag og et glass hvitvin (til de som er så heldige og ikke kjører som var meg :D). Etter maten og solen var borte gikk vi rundt på området og tok bilder, det var nemlig mange små stier der og grass, blomster og masse forskjellige trær. Når vi tok bildene hørte vi på fuglene som tydligvis hadde et viktig møte sånn i skumringen, de skravla så høyt at det var helt utrolig!
Dagen hadde vært en suksess og vi satte oss i bilen glade og fornøyde og hørte på CDen vi spesielt hadde lagd for den turen. På en måte kan man si at eventyret begynner her. Når vi hadde kjørt en stund begynte nemlig en rød lampe å lyse. Det var batteri-lampen så vi slo opp i håndboken som sa "dra til nærmeste sted for å få det skjekka ut". Vi kjørte forbi mange steder, men alle var stengt fordi det var fredag så vi tenkte at vi bare får prøve å komme oss hjem. I etterkant så vi selvfølgelig at det hadde vært mye bedre å bruke penger på å sove over på et hotell og heller få fiksa bilen der, men vi viste ikke hvor seriøs situasjonen var. Vi tenkte at hvis det er batteriet som er tomt (som vi har opplevd før) så går det bra så lenge vi ikke skrur av motoret, men det var ikke der problemet var desverre.
Bilen tok oss med et godt stykke på vei, men det tok ikke lang tid før radioen døde, deretter døde alle lysene og måleinstrumentene. Vi kjørte altså uten å vite hvor fort og uten lys. Det er skummelt å kjøre uten lys for mange kjører så veldig fort og det var mørkt, noen steder var det heller ikke gatelys. Heldigvis hadde vi en lommelykt i bilen vi brukte til å lyse bakover og fremover med når det kom biler. Vi tok også en feil avkjøring og visste plutselig ikke hvor vi var, det var ingenting der bortsett fra ørken og vei og store delen av veien var mørkelagt. Bilen døde til slutt helt, heldigvis at vi stoppet et sted hvor gatelysene var på, hvis ikke hadde ingen kunnet se oss.
Vi visste altså ikke hvor vi var, hva som var galt med bilen eller hva vi skulle gjøre. Men situasjonen var allikevel ikke så håpløs den høres ut som, vi hadde vann og mat, varme klær, mobiler (og dekning), lommelykt, reflekstrekant og en kartbok (som pappa kjøpte når han var på ferie her, takk pappa! Den redda oss!!), vi hadde til og med ekstra batterier så vi trengte ikke være redd for at lommelykten skulle dø. Vi begynte å forsøke å stoppe de få bilene som kjørte forbi. Mange satte opp farten når de så noen trengte hjelp, men det var noen som stoppet, men de kunne ikke hjelpe oss stort. De kunne fortelle hvor vi var, vi fant fram i kartboka og fant veinavnet, men de fortalte også at vi ikke kom til å finne eller tinge etter noen taxi der. Noen som stoppet hadde med en startkabel (som vi har kjøpt nå), men bilen funka bare i 10 sekunder etterpå så det hjalp ikke stort. Det er heller ikke lett å taue en bil med automatgir selvom vi hadde slepetau. Talal ringte flere tauefirmaer, men ingen som operer utenfor Dubai og vi var mellom Dubai, Fujairah og Sharja. Men i kartboka sto det et nummer til et tauefirma og de kom med en sånn lastebil, også ringte vi en venn som kom og hentet oss og kjørte oss hjem! Vi var så sinnsykt glade når vi fikk begge disse tingene på plass! Det er kjempe kjedelig når sånne ting skjer, men det blir morsomme historier av det, men det morsomter må vel være at jeg måtte tisse mens vi var der midt i ørkenen. Det er ingen trær eller busker å gjemme seg bak i ørkenen. Jeg måtte sitte bak den høyeste sanddyne jeg kunne finne som var kanskje 30 cm høy og forte meg alt jeg kunne før det kom biler for hadde det gjort det hadde de lyst opp både sanddynen og meg!
Alt ordnet seg til slutt, men bilen måtte på verksted å fikses (to ganger for den ble ikke godkjent for ny registrering...), med alt i alt ble det en ganske morsom dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar