Strandtur 2. av 2 deler

Jeg hadde tenkt å skrive om hele helgen i et innlegg, men jeg så at det kom til å bli sinnsykt langt at jeg delte det opp. Forrige innlegg handlet om fredagen og her kommer lørdagen.

Selvom planen var å stå opp LITT tidlig (som planen er hver helg!) så kom vi oss ikke ut av senga før 10.30 - 11.00, vi sto opp og spiste frokost, drakk kaffe, pakket strandbagen og begynte å kjøre. På vei dit bestemte vi oss for å prøve en annen strand for en gangs skyld, den var ikke langt unna den heller også var den helt ved siden av Burj Al Arab og det er jo litt kult. Vi fant frem, men vi syns ikke den var noe fin i det hele tatt, den var rett ved siden av veien så det var bråk fra bilene også var det veldig mange folk der og noen radiofolk som spilte musikk og intervjuet folk og jenter som sto og danset i bikini og mange som filmet og tok bilder og hele settingen var bare merkelig. Vi kjennte begge to at "vår"  strand er mye finere og koseligere så vi satte oss i bilen igjen og kjørte til den andre stranden.
Her begynner altså moroa:
Man må kjøre et stykke i sanden for å komme ned til der man parkerer, nærmere vannet altså. Det er ikke noe problem å kjøre i stranden selvom man ikke har firehjulstrekk fordi der bilene kjører er det hardt, men av en eller annen grunn trodde Talal i skulle en annen vei og kjørte rett ut i den dype sanden. Det var ikke sjans til å komme ut igjen, vi satt helt fast!
Vi ble såkalt helt satt ut, hva gjør vi nå liksom?! Ca 2 min etter vi hadde satt oss fast så var det noen som stoppet og spurtenom vi hadde et tau for å trekke oss opp, det hadde vi ikke, så de kom ut av bilen for å prøve å dytte. Altså Talal skulle rygge veldig forsiktig mens de pluss noen andre som også stoppet prøvde å dytte. Det hjalp så vidt bitte Lotte grann, men plutselig begynte hjula å spinne og vi gravde oss lenger ned. Så var det min tur til å rygge sånn at Talal kunne hjelpe til å dytte, men det var ingen sjans rett og slett. Alt dette er flaut og kjipt nok som det er, men jeg trodde jeg skulle dø når de i den første bilen kom med ordentlig stort kamera på stativ og en av de stelle seg foran og sa "we are on the way out to Jumeirah Island, while it is a popular turist spot it is also a common plage to Get stuck." De drev tydeligvis på med å lage en dokumentar eller innslag eller noe og jeg trodde seriøst jeg skulle dø!!! De var veldig hyggelige som prøvde å hjelpe oss, politiet kom også for å hjelpe, men så lenge vi hadde noe tau så var det ikke mulig å komme opp av sanden så de dro videre og vi ble igjen enda mer frustrerte og stresset enn før. Vi prøvde å ringe noen kjente, men enten tok de ikke telefon eller så kunne de ikke hjelpe. Til slutt begynte vi å stoppe alle 4x4 bilene som kjørte forbi for å spørre om de hadde tau. Eeeeendeøig var det heldigvis en som hadde tau med seg og som stoppet og hjalp oss og fikk oss ut av den dumme sanden! Vi var helt utrolig lettet og vi kommer garantert til å være superforsiktige neste gang vi kjører i sand. Vi dro ned på stranden etterpå og vi hadde det veldig fint i det kalde vannet, vi prøvde også parasollen for første gang og det var utrolig deilig. Jeg ble ikke sånn svimmel-varm som jeg kan bli ellers, det var bare fantastisk deilig, jeg gleder meg allerede til strandturene neste helg.