18. mai begynte bra, vi sov lenge, våknet rolig og vi hadde fortsatt flere muffins igjen som skulle spises til frokost. Jeg har ved andre anledninger (jul f.eks.) så masse godteri og kaker at jeg har kastet opp så jeg bestemte meg for å ta en stor skive fra grovbrødet vårt med ost på, når den var spist opp beveget jeg meg over på muffins. Jeg spiste ikke så mange, kanskje rundt 4 stykker og de var ikke store, men etter en liten stund begynte jeg å føle meg litt uggen rett og slett. Vi tok det rolig hele morgenen, men hele tiden følte jeg noe som bare kan beskrives som ubehag og ikke lenger etter kastet jeg opp.
Etter noen timer hadde jeg prøvd å spise litt til, kastet opp mer og blitt verre så Talal sa at nå skulle vi til legen. Jeg ville ikke for jeg var så sliten og kvalm, men Talal kom et veldig godt argument nemlig at det er vedre å finne ut hva det er med en gang og kanskje få medisiner så jeg slipper å ha det sånn så lenge. Jeg var overtalt, men jeg klarte nesten ikke å gå og når vi kom ned til parkeringshuset så kastet jeg opp igjen. Det var en slitsom tur til sykehuset, men det gikk. Vi dro rett på sykehus for der kan man parkere ved siden av døra, hvis vi hadde dratt til legen hadde vi måttet gått et stykke, dessuten ville ikke risikere den "dere må på sykehuset for å fikse det for vi har ikke det utstyret som trengs". Når vi kom på sykehuset fikk vi beskjed om at det var 1 time å vente, men etter sikkert 15 min kom en sykepleier å sa jeg kunne komme å legge meg ned i et av rommene hvis jeg ville og det ville jeg absolutt! Jeg var fortsatt kvalm, men det var så sinnsykt deilig å legge seg ned også kom legen sikkert ikke mer enn 10 min. Det tok ikke lang tid å snakke med legen, han sa jeg var veldig dehydrert og mente jeg kastet opp og hadde vondt i magen på grunn av fordøyelseproblemer. Så de satte inn en sånn sommerfuglnål for å gi meg væske intravanøst sammen med medisiner mot kvalme og oppkast også tok de en liten blodprøve for sikkerhetsskyld. Blodprøven viste at jeg hadde en "severe stomach infection" og det høres skummelt ut, men jeg er ganske sikker på at det bare var omgangsjuken for alle i kirken var også syke. Uansett så fikk jeg antibiotika mot det og det måtte også inn intravanæst for jeg kastet opp absolutt alt. Tilsammen var det nå 2 store poser med væske og en flaske antibiotika jeg skulle ha inn i kroppen gjennom en liten mål i hånden min, jeg tror vi tilsammen var på sykehuset i 4 timer. Jeg sovnet etter en stund da og det var deilig.
Jeg er ikke sånn veldig glad i nåler, men jeg har ikke lagd noe masse greier ut av det på veldig lenge, og jeg syns blodprøve er verre enn sånn sommerfulg-intravanøs-nål, men etter den var satt inn begynte det å prikke mer og mer i kroppen. Det var seriøst som om hele kroppen hadde sovnet på en gang, det prikket tilogmed i magen. Det prikket bare mer og mer og plutselig klarte jeg ikke å slappe av eller bevege verken armer eller bein. Det var ubehagelig, men jeg ble igrunn aldri redd, jeg sa ifra til Talal og han sa ifra til sykepleieren og da kom legen og sa at det ar helt vanlig og at det var et panikkanfall. Jeg syns egentlig det var mest teit å få et panikkanfall så jeg bare lo, han sa at jeg måtte puste dypt og at jeg mest sannsylig fikk det fordi jeg har hyperventilert og det kan nok stemme. Så jeg konsentrerte meg om å puste også måtte jeg puste i en pose sånn som på film og det var litt kult egentlig!
Endelig hadde jeg fått i meg alle posene med medisin og væske og vi var klare for å dra, Talal satte meg på venteværelset mens han gikk for å hente ut medisinene jeg skulle ha med meg hjem. Jeg kjente meg kvalm så jeg sa til Talal at han måtte hente en pose til meg, han gikk for å hente den jeg hadde tatt med meg hjemmefra av en eller annen grunn og rakk ikke å komme før det var for sent, jeg kastet opp rett på gulvet i et rom full av folk. Det var så flaut! Heldigvis var det bare vann, men allikevel! jaja, de er sikkert vant til det på sykehuset, og det hadde vært mye verre hvis jeg hadde fått diare og bæsja på meg!
Legen sa jeg kastet opp fordi jeg hadde drukket vann på tom mage, så vi satte oss i bilen og kjørte til butikken og kjøpte masse syke-mat som epler, bananer, yoghurt, brus og supper og sånne ting. Jeg ville bare ha eple da for jeg var så tørst at jeg var vegg-til-vegg-teppe inni munnen. Jeg fikk piller mot å kaste opp og noe sånn pulver man blander i vann for å bli fortere hydrert igjen og det funka og jeg slapp å kaste opp noe mer, jeg var sliten og uggen i noen dager, men så ble jeg helt bra igjen heldigvis og det er jeg glad for!
Dette ble mye sykdomsprat, og kanskje ikke sånn superspennende men men !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar