Første studieinnsending

For å få med prikken over Ien så ble både jeg og Talal syke etter Fujairah-eventyret vårt så hele forrige uke ble en slapp en.

Men vi har fått tilbake bilen igjen som er fiksa og registrert på nytt. Vi har også forbedret bilforsikringa til å dekke road-side-assistance, som betyr at bilen aldri kommer til å stoppe ved veien igjen selvfølgelig!

Jeg har allikevel fått lest og gjort oppgaver og levert min første innsending! Jeg var kjemperedd for å ikke gjøre en god nok jobb, ikke få med meg alt det viktige og ikke skrive fint så jeg brukte ganske lang tid på den. Til slutt, selvom jeg ikke var fornøyd, var jeg så lei av hele oppgaven at jeg bare sendte den inn. Jeg fikk kommentarer fra veilederen min som også er forfatteren av boken som var pensum for første studieenhet. Han syns jeg skrev kjempebra! Hadde fått med meg alle viktige poenger med en fin sammenheng og var generelt sett veldig fornøyd! Jeg var i ekstase hele den dagen selvfølgelig! Siden jeg besto første innsending legger jeg ut oppgaven min her på bloggen, så kan de som vil (og orker) lese den.

1.      1. Gjør rede for sentrale trekk i opplæringsloven i forbindelse med spesialundervisning.

I opplæringsloven står det at alle som ikke får eller kan få et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring skal få spesialundervisning (§ 5-1). Spesialundervisningstilbudet gjelder for elever, barn og voksne i grunnskoleopplæring (dette inkluderer også barn som er under opplæringspliktig alder) og elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. Alle elever, også de med spesialundervisning, skal ha samme antall opplæringstimer etter § 2-2 i opplæringsloven.

Altså gjelder spesialundervisningstilbudet også for voksne i grunnskoleopplæring, voksne med særlig behov for utvikling eller for å holde ved like ferdigheter har også rett på slik opplæring etter § 4A-2.

Det skal utarbeides lærebøker og materialet til spesialundervisning, dette er det departementet som skal sørge for. Departementet kan gi forskrifter om å gi nødvendig helsetilsyn og medisinsk hjelp til elever med rett til spesialundervisning. De elevene som trenger skyss til skolen av særlige grunner for å ta imot spesialundervisning, har også rett på det i forhold til kapittel 5 og 7 i opplæringsloven.

Regelen for spesialundervisning gjelder i flere ulike situasjoner. Det kan være elever som trenger opplæring norsk, i og på tegnspråk, opplæring i punktskrift og bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler, elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale og trenger opplæring i alternative og supplerende kommunikasjonsmidler (sistnevnte kan også bruke egne og nødvendige kommunikasjonsformer og midler i opplæringen). Opplæringen for svaksynte eller blinde elever inkluderer også å ta seg til og fra skolen og rundt på skole- og i hjemmeområdet. Men spesialundervisning er også et tilbud til elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen uten at det er tilknyttet spesifikke lære dysfunksjoner.

De som trenger opplæring i norsk er for det meste elever med et annet morsmål og derfor ikke klarer å følge ordinær undervisning. Disse elevene skal få norskopplæring til de har et godt nok nivå til å fortsette/begynne med vanlig undervisning. Språkutviklingen og nivået deres skal kontrolleres gjennom tester og kartlegging under i undervisningen. 

Felles for alle som ønsker og trenger spesialundervisning er at det må utføres en sakkyndig vurdering, som beskrevet i kapittel 5 i opplæringsloven, som skal sendes inn til fylkeskommunen/kommunen. Det er de som skal, basert på den sakkyndige vurderingen, fatte et enkeltvedtak om spesialundervisning. Hvis de avgjør at det ikke er behov for spesialundervisning må det begrunnes blant annet hvorfor de mener eleven allikevel får et forsvarlig opplæringstilbud innenfor den ordinære undervisningen.

Den sakkyndige vurderingen skal inneholde hva eleven får ut av det ordinære opplæringstilbudet, elevens lærevansker og andre faktorer som har innvirkning på opplæringen, realistiske opplæringsmål, om lærevanskene kan minskes innenfor ordinærundervisningen og hvilken opplæring som kan gi et forsvarlig opplæringstilbud. Før det blir fattet vedtak om spesialundervisning eller satt i gang en sakkyndig vurdering skal foreldrene til eleven (og/eller elever over 15 år) samtykke både til spesialundervisning og utførelsen av en sakkyndig vurdering, de har også rett til se den sakkyndige vurderingen og uttale seg om den før den blir sendt til kommunen/fylkeskommunen. Foreldrene eller eleven kan kreve at det blir satt i gang en redegjørelse om behov for spesialundervisning. Da er det undervisningspersonalet som skal vurdere og om behovet er tilstede, melde fra til rektor. Spesialundervisning skal formes i samarbeid med foreldrene og/eller eleven og det skal legges stor vekt på foreldrenes syn.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT/PP-tjenesten) er de som utfører den sakkyndige vurderingen og skal også hjelpe skolen med å tilrettelegge opplæringen for elever med spesielle behov, både med organisasjons- og kompetanseutvikling. Det skal være en PP-tjeneste i hver kommune/fylkeskommune. PP-tjenesten kan også gi spesialundervisning til barn under opplæringspliktig alder, denne hjelpen inkluderer også foreldrerådgivning. Hvis ikke PP-tjenesten utfører spesialundervisningen i dette tilfelle skal det utføres av og knyttes til barnehager, sosiale og medisinske institusjoner, andre sakkyndige instanser eller organiseres som egne tiltak.

Det er kun elever som får spesialundervisning som har lov til å avvike fra målene i læreplanen. Alle elever med spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP) hvor det skal stå beskrevet innholdet i opplæringen, hvordan den skal utføres og målene. For lærlinger med spesialundervisning skal også kontraktavvik være med. En IOP skal inneholde det totale opplæringstilbudet til elev, også eventuell ordinær undervisning. I tillegg til en IOP skal det utføres en halvårsrapport, som er en oversikt og em vurdering, for hver enkelte elev som mottar spesialundervisning. Denne rapporten, som skal skrives to ganger i året, skal beskrive elevens utvikling, opplæringstilbudet og om målene er nådd. Den skal også vise om elevens opplæringstilbud er likeverdig i forhold til ordinær undervisning. Om målene ikke er nådd skal det få konsekvenser opplæringen eleven mottar. Skolen sender halvårsrapporten til eleven eller foreldrene og til kommunen eller fylkeskommunen.

Elever som har fullført grunnskolen har, i forhold til kapittel 3 i opplæringsloven, rett på en treårig videregående opplæring. På grunn av reglene for spesialundervisning i videregående skole har de elevene som, etter en sakkyndig vurdering og kapittel 5 i opplæringsloven, rett på opplæring i 2 år ekstra på videregående skole når det er nødvendig i forhold til den enkeltes opplæringsmål. Om noen med rett på spesialundervisning og med sakkyndig vurdering har særlig behov for å komme inn på et bestemt utdanningsprogram på videregående trinn 1, har eleven rett til å komme inn på den.

Retten til spesialundervisning gjelder også for pasienter i helseinstitusjoner eid av, eller har avtale med, regionale helseforetak. Det er kommunen/fylkeskommunen som skal oppfylle retten til spesialundervisning, men ansvaret gjelder bare for pasienter med institusjonsplasser finansiert av regionale helseforetak. Utover helseforetak har også kommunen/fylkeskommunen ansvaret for spesialundervisning for barn og unge i institusjoner som den statlige regionale barnevernmyndighetene har ansvaret for etter barnevernloven.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om spesialundervisning for de under opplæringspliktig alder, i grunnskolen og i videregående skole.

2.

Skolen står ovenfor mange utfordringer rundt og med spesialundervisning. Behovet skal vurderes, økonomi og personell skal disponeres og uansett hva, skal skolen sørge for en likeverdig opplæring i forhold til elevens egne utviklingsmuligheter og det tilbudet de andre elevene får.

Det er skolens ansvar å følge med på om elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen og undersøke hvis det er tvil. Når et behov for spesialundervisning skal vurderes må undervisningspersonalet ha god nok kunnskap om kartlegging og testing til å velge riktige testinstrumenter og kartleggingsmateriale, kunne utføre og administrere tester og tolke resultatene. Læreren som tester og kartlegger har også et etisk ansvar ovenfor eleven i forhold til taushetsplikt, bruk av testinformasjonen, forsvarlig oppbevaring av testresultater og overveining av spørsmål om rettferdighet i testing. Det skal utarbeides en pedagogisk rapport, det er skolens ansvar å utarbeide og sende rapporten til PP-tjenesten. Grunnlaget i rapporten er test- og kartleggingsresultatene som forteller om elevens sosialkompetanse og elevens språk-, lese- og mattekunnskaps-, mestrings- og ferdighetsnivå. Deretter skal det beskrives hva slags utbytte eleven har av det ordinære opplæringstilbudet, om og hvordan eleven har utviklet seg, eventuelle undersøkelser som er gjort og hvilke tiltak som er utprøvd. Det er viktig at lærerne har gode kunnskaper i utarbeidelse av en pedagogisk rapport og derfor også kunnskaper om testing og kartlegging så PP-tjenesten får den nødvendige informasjonen de trenger for å utarbeide en sakkyndig vurdering.

For at et godt spesialpedagogisk grunnlag skal opprettes må flere perspektiver tas i betraktning.  Systemtenkning er en prosess hvor utrederen tar hensyn til mange faktorer hele tiden som stadig forandres. Det må fokuseres på elevens opplevelse av opplæringssituasjonen, elevens individuelle problem, strukturelle forhold og relasjonelle forhold eleven har til jevngamle og voksne. Generelt pedagogisk utviklingsarbeid. En lærer må også ha en så god pedagogisk forståelse at han/hun kan analyse egen pedagogisk strategi og endre den om han/hun ser behov for det i forhold til elevens utvikling. I tillegg til kunnskap om generell pedagogisk utviklingsarbeid da både strukturelle og relasjonelle problemer kan løses slik. Det er viktig at læreren ikke holder ved en pedagogisk strategi som ikke gir positive resultater.

Mange skoler ansetter assistenter i spesialpedagogiske situasjoner, det kan være bra med assistenter hvis de har en assisterende rolle, men ikke når de får et større spesialpedagogisk ansvar. Mange skoler bruker også sine spesiallærere som vikarer i andre fag. Dette er et underlig fenomen og sier mye om lærerne og rektors holdning til spesialundervisning og elever med særskilte behov.

Holdninger knyttet til elever med behov for spesialundervisning er mange. I historisk sammenheng ble disse menneskene sett på som dumme, vi har dessverre ikke helt fridd oss fra negative holdninger rundt elever med særlige behov. Dagens samfunnsholdninger er ofte knyttet mot effektivitet og de som ikke er like effektive blir fort vekk sett på som en «byrde» for samfunnet. Slike holdninger resulterer ikke bare i en dårlig ressursdisponering i forhold til spesialundervisning, men også at disse elevene kan utvikle et sosialt problem i tillegg til lærevanskene sine. Elever som trenger spesialundervisning er ofte elever med eneforsørgende foreldre, av utenlandsk bakgrunn, med foreldre i arbeiderklassen eller med foreldre uten eller med lav utdannelse. Disse elevene står kanskje i fare for å få sosiale problemer allerede uten egenskaper og posisjoner i samfunnet de blir tillagt og holdninger rundt seg. Derfor er det kanskje også spesielt viktig å prioritere både økonomiske og personelle resurser for denne gruppen. Spesiallæreren og skolens utfordring er å være klar over holdningene og konsekvensene av de og forsøke å sikre likeverdighet og minske sosiale forskjeller.

En måte å håndtere elever som er bråkete, driver med irrelevante aktiviteter og lignende på i ungdomsskolen er å sette dem i spesialundervisning. Mange ungdomskoler har et opplegg med aktivitetsgrupper hvor elevene med behov for spesialundervisning blir plassert og hvor de hogger ved, snekrer, går tur, baker, holder på med håndarbeid eller andre lignende aktiviteter. Denne type spesialundervisning heter ADL – Activities of Daily Living, men er ment for elever som ikke klarer hverdagslige, nødvendige ting blant annet som personlig stell og hygiene, handling og matlaging. Å plassere vanskelige elever i slike elevgrupper er en enkel løsning for klasseromlæreren, men ikke nødvendigvis hva elevene selv får det beste læringsutbytte av.

Når en elev har fått innvilget spesialundervisning skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Læreren må skrive tydelige mål for opplæringen så det lett kan vurderes om de er nådd eller ikke, hvordan opplæringen skal gjennomføres og innholdet i opplæringen, både for spesialundervisningen og eventuelt ordinære fag. Kontaktlæreren skal være med på å skrive IOP-en siden de spesialpedagogiske arbeidsoppgavene er kontaktlærerens ansvar i tillegg til de praktiske og administrative arbeidsoppgavene. Elevens mulighet for utvikling må være avgjørende for målene som skrives i IOP-en, det er viktig at de er realistiske, også med tanke på elevens mestrings- og kunnskapsnivå. Læreren må klare å bruke funnene fra kartleggingen om hva eleven mestrer nå og hva han/hun kan strekke seg etter. Målene i læreplanen for faget og samfunnet skal tas hensyn til i IOP-en så langt det er hensiktsmessig, men det må sees på hva som gir mening for eleven å lære og ikke lære. Hvert halvår skal det skrives en halvårsrapport for elever med spesialundervisningen og læreren må ha kunnskaper til å skrive den beskrivende, utfyllende og informerende. Den skal danne grunnlaget for elevens videre spesialundervisning for å få et best mulig læringsutbytte og vurdere elevens opplæring i sin helhet.

«Det er et paradoks at spesialundervisning iverksettes for å få mer tilpasset opplæring med sikte på likeverdig og tilfredsstillende læringsutbytte, mens resultatet er redusert læringsutbytte og dårligere trivsel» (Hausstätter 2010, s. 42)

Litteraturliste:

Opplæringsloven av 1998

Wilson, D., Hausstätter, R., Lie, B. (2010). Spesialundervisning i grunnskolen. Vigmostad & Bjørke AS